Christine Henriksen Aarflot er kapellan i Paulus og Sofienberg menighet på Grünerløkka i Oslo. Før hun begynte der, var hun stipendiat og skrev doktoravhandling i Det nye testamentet. Hun disputerte i mars 2018. Moren hennes var prest. Da vi ringte, var hun nettopp tilbake fra permisjon med en liten baby.
Det er et spennende område av byen med mye som skjer hele tiden. Her bor det mange kreative mennesker, og kirka står sentralt i å være med på å bygge gode og bærekraftige nabolag.
Kallet på berget
MARIANår kom kallet? Beskriv dagen eller samtalen det skjedde.
Da jeg fikk kallet var jeg på studietur i Israel med MF. Vi var på Saligprisningenes berg, jeg leste saligprisningene og var i bønn da det skjedde. Selve innholdet i bønnen får bli mellom Gud og meg. Men jeg kan si at det var en sterk opplevelse som endret livsveien min. På den tiden var jeg engelskstudent på Universitetet i Oslo, men etter studieturen meldte jeg meg opp til profesjonsstudiet i teologi.
MARIAHva var det ved akkurat prestetjenesten som var kallet? Kunne diakon- eller lektortjeneste vært det samme?
Kallet mitt var til å bli prest, det var aldri en annen vei som inngikk i min bønn eller samtale med Gud. Det første ved kallet som ble viktig for meg, var at det var en vei inn til å studere teologi. Jeg ville så gjerne lære meg alt man fikk lære på teologistudiet!
Jeg var vel egentlig ganske spent på hva det var ved selve presteyrket som ville være noe for meg, men visste jo at jeg likte å jobbe med mennesker. Det er kanskje først i ettertid at jeg ser hva kallet innebærer i min tjeneste, hvilke evner jeg har fått og hvordan de kan brukes i rollen som prest.
Prisen
MARIAHva har tjenesten kostet deg?
Tjenesten har nok kostet meg noe av min egen naivitet. Jeg vet mye mer om hvordan teologi kan ødelegge menneskers liv nå i dag enn da jeg begynte. For meg er det viktig at teologi reiser mennesker opp, akkurat slik Jesus gjorde.
På telefon spurte Mantelen om det finnes en enkelthendelse hun kan peke på. Hun husker en sofa.
Jeg satt i en sofa og gjorde et intervju, og vi kom inn på tematikken om to syn på ekteskapet i kirken. Jeg snakket med en som selv er skeiv, og samtalen gjorde at jeg skjønte mer av hva det å ha to syn kan gjøre med noens liv.
Det var veldig enkelt for meg som heterofil kristen, i et ekteskap med barn, som lever et veldig tradisjonelt familieliv, å tenke at det er fint å ha mange syn. Jeg tenker fortsatt at det er viktig å kunne diskutere flere syn på ting. Men det jeg forsto mer av der og da, var hvordan det å ha to syn kan påvirke noens liv. Det tenker jeg er viktig for meg å lytte til.
MARIAHva slags konsekvenser får de teologiske synene våre for menneskers liv?
Jeg tror ikke det bare må være sånn fordi det står noe i Bibelen. Bibelens ord møter alltid menneskelivet. Hvis Bibelen skal ha noe å si for mennesker, så må vi faktisk spørre: er dette godt for mennesket?
«Hvis Bibelen skal ha noe å si for mennesker, så må vi faktisk spørre: er dette godt for mennesket?»
MARIAEr det noe du har måttet la være å si fra prekestolen?
Det er ikke alt man skal eller bør si fra en prekestol. Jeg forkynner for eksempel ikke partipolitikk, og jeg tenker heller ikke det er min rolle å dømme mennesker med ord fra Bibelen. Det siste synes jeg for så vidt ingen burde gjøre.
Tekstene
MARIAHvordan går du frem når du møter en bibeltekst du ikke liker svaret på?
Det spørsmålet forutsetter vel at bibeltekster alltid kommer med svar? Det gjør de ikke. Noen er uttrykk for enkeltmenneskers tro, andre er opplevelser av gudsåpenbaring, noe er poesi, noe er instruksjoner til menigheter, og så videre. De er skrevet i svært ulike sjangre og inn i svært ulike kontekster. Ikke alt er overførbart til i dag, og ikke alt er overførbart til meg og mitt liv.
MARIAHva beskytter deg mot å tolke feil?
Ingenting kan beskytte et menneske fra feiltolkning. Vi er tross alt bare mennesker! Men jeg tror det er viktig at bibeltolkningen alltid blir prøvd mot troen på Gud som kjærlig skaper i møte med levd liv: Er denne tolkningen noe som bygger et menneske opp, noe som gjør han eller hun i stand til å leve bedre i fellesskap med seg selv, Gud, verden og sin neste? Hvis det ikke er det, tenker jeg det er verdt å være kritisk til hvordan bibelteksten brukes.
Begrunnelsen
Det første svaret hennes på spørsmålet om 1 Korinterbrev 11 og 1 Timoteus 2 pekte på kvinnene ved graven og på Lydia som åpnet hjemmet sitt. Mantelen førte spørsmålet tilbake: begrunnelsen Paulus selv gir, er skapelsesordenen, ikke Efesos.
1 Timoteus 2,11–14 (1930, språklig oppdatert)
En kvinne skal la seg lære i stillhet, med all lydighet. Jeg tillater ikke en kvinne å være lærer eller å være mannens herre; hun skal være i stillhet. For Adam ble skapt først, deretter Eva. Og Adam ble ikke forført, men kvinnen ble forført og falt i overtredelse.
Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, og Gud er Kristi hode. For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen av mannen. Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.
MARIASpørsmålet gjaldt begrunnelsen Paulus selv gir: skapelsesordenen, ikke Efesos. Hva gjør du med den begrunnelsen?
Til det vil jeg si at Paulus tolker Bibelen ut fra sin samtid, der kvinner var underordnet mannen. Men det er også mulig å si at om du leser skapelsesfortellingen, vil du i den første fortellingen lese at mann og kvinne begge er skapt i Guds bilde og begge gitt lik status som forvaltere av skaperverket.
At en hjelper er underordnet er ikke gitt. Tvert imot kan man si at skapelsesfortellingen først underordner kvinnen som en konsekvens av fallet, ikke som noe som er del av noen opprinnelig skapelsesorden.
Med andre ord: tolkningen er avhengig av konteksten. Og jeg sier som jeg tidligere sa: Hvilke konsekvenser får kvinneundertrykkende tekst i møte med levd liv? Hvis det er noe som undertrykker, skader, får oss til å mistro oss selv og egne erfaringer, undrer jeg meg på om ikke vi er på vei et sted som har lite med en frigjørende, oppreisende, kjærlig, frelsende Gud å gjøre.
Jeg er svært kritisk til en teologi som diskriminerer, holder mennesker nede, og hindrer dem i å følge sine kall.
Prøvesteinen
Kriteriet hun oppgir skriftlig, er om tolkningen bygger mennesker opp. På telefon ble det prøvd.
MARIA SOLBAK ÅRNESDu har det som en prøvestein om tolkningen bygger mennesker opp. Men hvem skal avgjøre hva som bygger opp?
MARIA SOLBAK ÅRNESJeg må vel kunne stole på at det er Guds ord jeg leser i Bibelen? Og at Gud vet uendelig mye mer enn meg. Jeg vet ikke selv hva som er best for meg. Men hvis Bibelen er Guds ord, diktert gjennom Den hellige ånd, så må vel Bibelens budskap være det beste for meg?
MARIA SOLBAK ÅRNES, FORTSATTHvis jeg leser i teksten og for eksempel forstår det slik at jeg skal tie i en spesifikk sammenheng, så gjør jeg jo det, fordi jeg tror såpass mye på at det er det Gud ønsker. Noen ganger kan vi sikkert føle at å si sannheten eller gjøre det riktige føles feil og vondt, for mennesker er jo ikke fullkomne. Hva tenker du om den tolkningen?
Det er nettopp det jeg tenker er farlig. Hvis noe føles feil og vondt, hva slags Gud er det som står bak det? Hvis det skal føles feil og vondt for meg og påvirke meg på en måte som er destruktiv, er ikke det en Gud jeg klarer å tro på. Jeg tror heller ikke det er Bibelens Gud. Det handler både om bibelsyn, og om hva slags Gud vi snakker om.
MARIA SOLBAK ÅRNESJeg ser ikke helt at en følelse kan si hva som er rett og galt. Der tenker jeg at jeg trenger teksten. Det er derfor jeg spør deg så konkret om tekst og tolkning: du har studert dette og har bredere grunnlag til å tolke.
Jeg tror det bredere grunnlaget ikke bare handler om teksten i seg selv. Teksten må alltid leses i den konteksten den er skrevet i, og den må leses i møte med menneskelivet. Ingen av delene kan løsrives fra hverandre.
MARIA SOLBAK ÅRNESJesus sa at man skal ta opp sitt kors og bære det, at veien er vanskelig og smal når man følger ham, og at man vil møte motstand. Det er ikke nødvendigvis oppbyggende for den som hører det der og da. Hvordan skiller man det som sårer fordi det er sant, fra det som skader fordi det brukes feil?
Det er vanskelig, og jeg er ingen ekspert. Men det er ikke lett å følge Jesus. Kristne blir fortsatt forfulgt verden over fordi de tror på en treenig Gud og på Jesus. Det er én ting. Det er noe helt annet å bli undertrykt i sin tro, eller å bli diskriminert for hvordan man er.
Det gode jeg vil, det gjør jeg ikke. Det er ikke lett for mennesker å gjøre gode ting heller, og det kan være vanskelig å tro. Alle som tror, vil i løpet av livet kjenne på at det kan være tøft. Men når man strekker seg etter Gud og opplever at det gjør vondt fordi man gjør ting som går på bekostning av hvem man er og hva man føler er rett, da tror jeg ikke det er riktig.
Stoppskiltet
Aarflot underviser studenter. Da hun skulle forklare hvordan en tekst leses, tok hun et skilt.
Hva betyr et stoppskilt? Du står der på veien og kjører en bil: du skal stoppe, se til høyre og venstre, og så kan du kjøre videre. Men hvis du er fotgjenger, betyr det ikke det. Og hvis du henger opp et stoppskilt over senga di, betyr det heller ikke at du skal kjøre mot senga, stoppe og se deg for. Da er det blitt kunst.
Selv en så enkel tekst betyr ikke det samme uavhengig av hvor du finner den, og hvem som finner den. Å tenke at en tekst alltid betyr det samme, går ikke. Det er ikke tekstens natur.
MARIAJeg er enig i at det er viktig hvem som har skrevet det, og at man kjenner omstendighetene rundt.
Ja, men det er også avhengig av hvem vi er som leser og tar det imot. En tekst leses ikke uavhengig av hvem vi er og hvilket liv vi lever. Den leses ikke likt av den som kommer kjørende i bilen og ser stoppskiltet, og den som står på gutterommet og ser skiltet over veggen.
MARIAMen sannheten om det skiltet er jo den samme. Når vi står på veien, gjelder det likt for begge bilene som kommer kjørende. Hvis vi tolker det ulikt, blir det kaos.
Ja, det går an å si det. Men ikke alle kommer kjørende, og det er ikke alltid skiltet befinner seg på veien. Det kan hende at du i en frigjøringsbevegelse leser en tekst som frigjøring, fordi du er i en sammenheng hvor det er undertrykkelse.
Det betyr ulike ting for ulike folk til ulike tider, og det er også noe av tekstens kraft. Det er fantastisk at man kan finne styrke og håp i en slik samling av tekster gjennom 2000 år, i så ulike liv, på tvers av så ulike kulturer. Det sier noe om styrken i det disse menneskene har erfart.
Vitnesbyrd eller diktat
MARIAHva tenker du at Bibelen er?
En samling av vitnesbyrd om og tolkninger av Guds åpenbaring eller åpenbaringer i historien.
Det korte svaret kom skriftlig. På telefon ble det utdypet.
Jeg oppfatter Bibelen som et vitnesbyrd om Guds åpenbaring i historien. Mennesker på Jesu tid så hva Jesus gjorde. De fortalte videre om ham, de opplevde at Gud var nær i Jesus, de prøvde å forstå det, og de skrev om det de hadde opplevd, eller de samlet øyenvitneskildringer og fortalte videre om det.
Det er noe annet enn å få diktert akkurat hva du skal skrive, slik at alle mennesker til alle tider skal følge det på akkurat denne måten. Og det er heller ikke det Bibelen selv utgir seg for å gjøre.
Disiplene fikk Den hellige ånd, og jeg tenker den er gitt av Gud. Det er meget mulig Den hellige ånd har inspirert dem som skrev Bibelen. Men da tenker jeg ikke på inspirasjon som diktering av hva som skal skrives. Mer som en inspirasjon og drivkraft til å skrive, slik forfattere kan oppleve også i dag.
MARIAForteller den oss noe fra Gud?
Den forteller oss noe om hvordan mennesker har opplevd Gud. Men nettopp i det ligger det også at de menneskene som forteller oss om Gud, har fortalt om ham slik de ser ham gjennom sine erfaringer, i sin kontekst.
Grunnen til at vi har tatt vare på Bibelen, er at vi opplever at den forteller oss noe kjempeviktig.
Kamelen
MARIAFinnes det en bibeltekst du mener er bindende for deg i dag som du helst skulle vært foruten?
Markus 10,25. Veldig mange av oss her i Norge er veldig rike på veldig mange måter. Hvordan i all verden skal vi da forholde oss til denne teksten?
Markus 10,25 (1930, språklig oppdatert)
Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.
MARIAKan Bibelen si noe du er uenig i og likevel ha rett?
Selvfølgelig. Men jeg tror ikke Bibelen har rett hvis og når den skader mennesker.
Avhandlingen
MARIAKom det noe i avhandlingsarbeidet som forstyrret troen din før det styrket den?
Jeg opplevde avhandlingsarbeidet først og fremst som trosstyrkende. Jeg jobbet med gudsbildet i Apostlenes gjerninger, og synes det var veldig fascinerende å se hvordan Jesus i løpet av boka på en måte tok over flere og flere av Guds karakteristikker.
Generasjonene
MARIADu tilhører den første generasjonen kvinner i embetet i kirkens historie. Hva tenker du om alle generasjonene før?
Min mor var prest, så for meg har det alltid vært en naturlig ting at kvinner er prester. Jeg har stor respekt for generasjonene som har gått foran meg og banet vei for den naturligheten jeg har kjent på i forhold til kallet og tjenesten.
Og så vet jeg også at det finnes kvinner også i min generasjon som møter motstand, eller steder i verden kvinner ikke får, eller ikke lenger får, være prester. Dem kjenner jeg en sterk solidaritet til.
MARIALeser du og moren din Bibelen ulikt?
Det vet jeg ikke. Vi har ikke snakket så fryktelig mye om det, hun og jeg. I samtalene våre har vi vært mer opptatt av hvordan vi møter mennesker. Så det kan jeg ikke svare på.
MARIAHar du selv møtt motstanden? Fra kolleger, fra menighet, i posten?
Jeg har flere kollegaer i Norge som har møtt kvinnemotstand, både i min generasjon og generasjonen før, i tillegg til kvinner som ikke har blitt prester nettopp på grunn av denne motstanden.
Som tidligere styremedlem og nå medlem i Norsk kvinnelig teologforening går tankene mine også til de kvinnelige prestene i Latvia, som etter å ha tjenestegjort i kirken der i mange år plutselig mistet retten til å være prest i 2016. Det er helt forferdelig å tenke på.
MARIAHar kirken tatt feil før? Nevn en sak.
Selvfølgelig. Bare se på de stedene i verden og opp gjennom historien hvor kirkeledere har støttet og støtter undertrykkende regimer.
Det som ligger foran
MARIAUnder halvparten av dem som går inn i kirkelig tjeneste i dag er menn. Hva tenker du om det?
Jeg tenker at vi trenger både kvinner og menn, og ikke-binære, som prester i kirken. Det blir vi rikere av.
Til de atten år gamle
MARIAHva sier du til en atten år gammel jente som kjenner det samme kallet du kjente?
Det første jeg ville gjort var å bekrefte kallet. Men jeg ville også snakket med henne om hvordan hun opplevde det å få et kall, og hørt om det å følge det er noe hun selv ønsker. Om det er det, ville jeg bedt henne bevare det som en skatt i sitt hjerte, finne folk som støtter henne på veien, og gå for det med glede og frimodighet.
MARIAHva sier du til en atten år gammel gutt som mener du tar feil?
Jeg ville nok stilt meg undrende til hva det var som gjør at han så kategorisk avviser et annet menneskes erfaring, når han selv ikke har opplevd dette kallet.
Bibelsynet
Mot slutten av samtalen setter hun selv navn på hvor uenigheten pleier å ligge.
Hver gang jeg havner i en bibeldiskusjon og er uenig med noen, handler det oftere om bibelsynet enn om hva teksten sier.
Jeg tenker bibelsynet er noe man ofte har vokst opp med og får overlevert. Jeg har respekt for at folk kommer fra ulike steder. Og samtidig er det også et trosutsagn, hvis man tenker at Bibelen er direkte overlevert fra Gud.
Det betyr jo ikke at jeg ikke har respekt for Bibelen, eller for den boka, eller de bøkene. Stor respekt.
Spørsmålet tilbake
MARIAVi utgir dette som Guds Sanne Menighet. Hva tenker du om at det er vi som spør?
Det gjør meg nysgjerrig på hvorfor dere er nysgjerrige på akkurat disse spørsmålene. Og så tenker jeg samtidig at vi mennesker ofte blir rikere av å dele vår tros- og tankeverden med hverandre.
Midt i telefonsamtalen snudde hun det andre veien. Mantelen stilte seg undrende til om ikke den virkelige faren er å sette seg selv over Gud.
Du sier du er redd for at man skal sette seg selv høyere enn Gud. Men hva om du setter Bibelen høyere enn Gud?
Bibelen er en samling av sinnssykt mange fortellinger, skrevet i sinnssykt mange kontekster, på utrolig mange språk og i mange sjangre, for å formidle utrolig mange ulike ting.
Mantelens svar står: den som regner Bibelen som Guds eget ord, setter ikke boken over Gud, for da er det Gud som taler i den. Spørsmålet hennes forutsetter at Bibelen er menneskers vitnesbyrd om Gud. Der ligger uenigheten, og Aarflot peker selv på det når hun sier at bibeldiskusjoner oftere handler om bibelsyn enn om tekst.
