← Alle samtaleneKvinnelige prester / Del 04

Malin Strindberg

«Med Kristus som tolkningsnyckel»

Som ung trodde hun at kvinner som ville bli prester «måste ha något fel i huvudet». I dag er Malin Strindberg kyrkoherde i Skärholmen. Dette er samtalen om veien dit, og om tekstene.

Malin Strindberg, kyrkoherde i Skärholmens församling.
Foto: mitti.se
I denne samtalen 3 avsnitt

Bruk ¶ ved et avsnitt for å kopiere en direkte lenke.

Malin Strindberg har vært prest i tjuefem år og kyrkoherde i Skärholmens församling i ni. Kirken hennes ligger midt på torget i et av Stockholms utsatte områder, med åpne dører hver dag, suppe på formiddagen og åtti til hundre og tjue mennesker hver søndag. «Det märks så väl att vi gör skillnad som kyrka», sier hun.

Kvinnelige prester. Dialogen, del 4. Les del 1. Les del 2. Les del 3.

Veien

Hun vokste opp i Dalarna, i det hun kaller bildet av det mest svenske man kan tenke seg. Der ble man fortsatt konfirmert i folkedrakt. Og der var det utenkelig for henne at kvinner kunne stå ved alteret.

MARIA: Skulle du alltid bli prest?

Jag trodde ett tag att kvinnor som ville bli präster måste ha något fel i huvudet. Det kunde man ju inte bli.

När jag kom till Uppsala och började läsa på universitetet fick jag en stark känsla av att här är det kvinnor som precis som jag vill bli präster, och det är helt självklart. Och det var kloka människor. Ju mer jag läste och lärde mig teologi, desto mer förstod jag.

Texterna

MARIA: Hvordan skal man lese at kvinner skal tie i menigheten, og samtidig forsvare at det skal finnes kvinnelige prester?

Jag förstår det som att kvinnorna satt i en egen avdelning när man firade gudstjänsten. De satt där och pratade och tasslade med varandra. Det var det Paulus ville säga: håll inte på sådär, ni ska ju vara med i gudstjänsten.

MARIA: Og ordene i Første Timoteusbrev, at en kvinne ikke skal undervise eller ha myndighet over mannen?

Det här skrevs i en tid när kvinnor inte kunde undervisa. Det fanns ingen möjlighet för kvinnor att ta den platsen, därför att män inte lyssnade på en kvinna. Det var så det var.

MARIA: Hvordan tenker du på Bibelen?

Bibeln är inspirerad av den helige Ande, som har verkat genom människor när Bibeln har skrivits. Men man måste också läsa Bibeln som att den är skriven av människor. Den är inte som Koranen, som är dikterad direkt för profeten Muhammed. Det är människor som har skrivit vad de har upplevt av Gud. Vi människor har inte helt rena glasögon på oss.

Om man läser Bibeln som att varje ord rakt av är Guds ord, då är det lätt att läsa. Men om man tänker som jag gör, behöver man tolka. Vi har alltid varit en tolkande religion.

MARIA: Jeg er redd for å tolke feil. Hva beskytter oss fra det?

Det som skyddar oss, tror jag, är att vi försöker läsa allting med Kristus som tolkningsnyckel, utifrån vad det var Jesus försökte lära oss. Och gör vi fel där, då får vi be Herren om hjälp att tolka.

Motståndet

MARIA: Hvordan var det i 2001, da du ble prestevigslet?

Det fanns ett tydligt motstånd, också bland mina studiekamrater. Nu, här i Stockholm, känner jag det inte. Det finns inte. De som kommer ut nu vet knappt om att det har funnits.

Förutom i kontakten med våra systerkyrkor, tyvärr. Ortodoxa och katoliker, där det inte finns kvinnliga präster, har svårt att relatera till mig. Katolska präster är ofta lättare att prata med, för de begriper att det här är vår ordning. Men jag har mött ortodoxa företrädare som inte ville använda samma rum som jag. Efter att jag haft en begravning i ett kapell ville en ortodox präst rena rummet med rökelse.

Ibland måste man göra svåra saker som människa och kyrka för att det ska utvecklas.

Dette portrettet er del av en samtale i ledd. I serien svarer prester som leser tekstene motsatt. Samtalen fortsetter.

En del av Veirydderen, fra Mantelen.
Se den publiserte originalen ↗